Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Utrensning (detox)

Utrensning eller avgifting (detoksifisering) av kroppen betyr å stimulere kroppens utskillingsorganer til å kvitte seg med avfallsstoffer og giftstoffer. En rekke urter og matvarer stimulerer kroppens avgiftning.

De fleste mennesker i Norge blir eksponert for kjemikalier i miljøet og gjennom mat, drikke og forurenset luft. Vann og fisk kan inneholde tungmetaller som kvikksølv og bly, og sigaretter inneholder kadmium i tillegg til en rekke andre helseskadelige stoffer. De fleste giftstoffene er fettløselige og oppkonsentreres i næringskjeden. I kroppen lagres de i fettvev som hjernen, leveren og kroppsfettet. Hvis vi spiser mye animalsk mat og bruker nytelsesmidler som alkohol, tobakk og kaffe får vi lett et syreoverskudd som lagres i muskler og annet vev, ofte i armer og bein. Slike syredepoter kan gi ømme og harde muskler og vonde ledd. Under en utrensningsperiode kan vi bli kvitt disse avfallslagrene, særlig hvis man passer på å mosjonere samtidig slik at lungene luftes godt ut og man får i gang blodomløpet.

I kroppen finnes det et enzymkompleks som kalles cytochrom P450 (CYP450) som skal stå for det kontinuerlige rengjøringsarbeidet i cellene. For å fungere som det skal må næringstilførselen være god og avfallsstoffene fjernes effektivt. De største konsentrasjonene av CYP450-enzymer finnes i leveren og i tarmveggen. Leveren er selve rengjøringssentralen; den renser blodet som kommer fra cellene med utskilte avfallsstoffer, og den mottar næringsstoffene fra tarmen. Leveren syntetiserer proteiner og danner antioksidanter, kolesterol og en rekke andre forbindelser.

En av leverens aller viktigste oppgaver er å gjøre fettløselige gift- og avfallsstoffer vannløselige så de kan utskilles via nyrene. Dette skjer i to faser: I Fase I aktiviserer leveren giftstoffer for at det skal bli mulig å koble dem sammen med andre stoffgrupper slik at de kan utskilles. I denne fasen blir giftstoffer enda mer giftige enn de var på forhånd. Da er det viktig at det finnes tilstrekkelig mengder antioksidanter og andre stoffgrupper som sikrer en rask prosessering av giftstoffene.

I Fase II, som kalles konjugeringsfasen, kopler leveren de aktiviserte giftstoffene sammen med ulike stoffgrupper (f. eks. metyl- og sulfatgrupper) som gjør dem vannløselige. De sendes deretter videre til nyrene der de skilles ut i urinen. De restene leveren ikke blir kvitt på denne måten kan skilles ut via gallen. Stoffene kobles til gallesalter og føres ut av gallegangene i tolvfingertarmen. Der blir de absorbert av plantefiber som fører dem ut av kroppen med avføringen. Artisjokk (Cynara scolymus) er en av de beste plantene til å stimulere gallefunksjonen, og den fremmer fettforføyelsen.
Planter som hvitløk og alle kål- og løkarter sikrer leveren tilgang på både antioksidanter og organiske svovelforbindelser som kan brukes til konjugering av giftstoffer. Dessuten fremmer de leverens egen produksjon av antioksidanter.

Noen urter stimulerer bare fase I, andre bare fase II, og noen få både Fase I og Fase II samtidig. Marietistel (Silybum marianum) er det fremste eksempelet på en fase I-urt, mens løvetannrot (Taraxacum officinalis radix) er en fase II-urt. Eksempler på de som stimulerer Fase I og Fase II samtidig er Schisandra og rosmarin. Dersom man bruker Fase I-urter alene aktiviserer man giftstoffene uten å forsikre seg om at de blir effektivt utskilt fra kroppen. Derfor må Fase I-urter alltid brukes sammen med fase II-urter.

Rikelig vann og te av vanndrivende urter som løvetannblader, brennesle og kjerringrokk kan hjelpe nyrene med å ”spyle ut” avfallsstoffene med urinen. Et fiberrikt kosthold er avgjørende for å få de fettløselige avfallsstoffene som er bundet til gallesalter ut av kroppen med avføringen.  

Når bør man ta en utrensningskur?
Når man skal ta en utrensningskur (eller faste) bør man ha tid og anledning til egenomsorg uten for mange krav og forpliktelser overfor andre. Det er viktig med rolige stunder, avstressing, daglige spaserturer og annen form for mosjon. Tørrbørsting av huden, bastu og varme bad – gjerne tilsatt urteteer eller aromatiske oljer- er også bra.

Det er gunstig å ta en utrensningskur en til to ganger i året. En detoxkur kan være en god start på en varig omlegging av kostholdet og livsstilen i sunnere retning. Mange opplever at ”sug” etter søtsaker og annen usunn mat blir borte i løpet av kuren. Det passer godt å rense kroppen etter jule- og nyttårsfeiringen med mye fet og søt mat. Våren er en spesielt godt egnet årstid fordi man kan styrke utrensingsprosessen med å spise nye næringsrike skudd av grønne vekster. For eksempel bitre løvetannstilker og –blader samt de første skuddene av brennesle, høymol og karvekål fremmer fordøyelsen og stimulerer leverens og nyrenes avgiftning.

Ved vektreduksjon: En detoxkur er ingen slankekur i seg selv, men er en bra start på en periode med vektreduksjon. Det er dessuten svært gunstig å vedlikeholde utrensingsprosessen mens man går ned i vekt. Når man mister fettvev vil det frigjøres fettløselige avfalls- og giftstoffer til blodet, og det er meget viktig at disse føres ut av kroppen slik at de ikke resirkuleres til cellene og leveren.

Hvem skal ikke utrense:
Har man en svekket helsetilstand bør man søke råd hos lege eller kostveileder før man starter. Gravide skal ikke bruke utrensningskurer, da giftstoffer som frigis til blodet kan passere morkaken og gå over i barnets blod. Ammende kvinner bør heller ikke bruke utrensningskurer fordi enkelte av giftstoffene som aktiveres kan skilles ut i morsmelken. Derimot er det gunstig å ta en utrensningskur før man prøver å bli gravid, mens man fremdeles bruker prevensjon.

Mennesker med hjerte-, nyre- eller leversykdom må ikke begynne en utrensningskur uten å først ha snakket med sin lege. De som bruker medisiner fast må også diskutere dette med legen sin. De aller fleste legemidler omsettes av leverens CYP450-kompleks, og når man stimulerer leveren kan det føre til raskere omsetning av legemidler slik at de får dårligere effekt. Det motsatte kan også skje; at leveren blir så opptatt med å skille ut andre stoffer at legemidler hoper seg opp og etter hvert får en toksisk (giftig) virkning.

OBS! Mennesker som tar legemidler bør være forsiktig med grapefrukt, og spise bare ½ frukt av gangen og ikke mer enn 1-2 frukter i løpet av en uke. De bør ikke drikke grapefruktjuice da den kan påvirke effekten av medisinene.

OBS! De som tar blodfortynnende medisiner (vitamin K-antagonister) bør ikke plutselig øke sitt inntak av løk, kål, brokkoli og andre grønnsaker som inneholder vitamin K. Snakk med legen først, slik at medisindosene kan tilpasses kostholdet.

Sjekk interaksjonsdatabasen! Før man begynner med et utrensningsprodukt eller kosttilskudd bør de som tar legemidler fast gå inn i databasen på disse nettsidene og sjekke om ingrediensene i de aktuelle produktene vil påvirke effekten av legemidlene (interaksjoner). Man søker på planter eller virkestoff i de aktuelle produktene, og får da vite hvilke grupper av legemidler som kan interagere.
Du kan også søke på DRUID der det står mer om bivirkninger av legemidler.

Hvordan gjennomføres en utrensningskur?
Det finnes en rekke helsekostprodukter som kan brukes til en utrensningskur, og disse er beregnet på kurer av forskjellig varighet. Her bør man følge det som står på forpakningen. En utrensningskur skal brukes i et kort tidsrom, men vanligvis ikke lenger enn 1-2 uker (avhenger av hvilket produkt som brukes). Dersom detoxkuren skal innlede en vektreduksjon kan man først gjennomføre kuren slik som anbefalt, og deretter ta en lav vedlikeholdsdose (f. eks. ¼ av maksimal dose) i den perioden man går ned i vekt. Den totale varigheten bør begrenses til 2-3 måneder, avhengig av produkt.

Den utrensende effekten blir bedre hvis man under detoxkuren unngår tungt fordøyelig mat som kjøtt, spiser lettfordøyelig, hovedsakelig plantebasert kost, og tilfører omega 3-fettsyrer, antioksidanter og tilstrekkelig mikronæringsstoffer. Man bør unngå alkohol, søtsaker, melk og meieriprodukter, kaffe og sort te under detoxkuren. (Se ”lett faste” under artikkelen om Faste.)

Etter detoxkuren kan man vedlikeholde effekten ved å spise basedannende grønnsaker og fiberrike fullkornprodukter, nøtter, frukt og fisk. Man bør være forsiktig med syredannende mat som kjøtt og kjøttprodukter, kaffe, søte matvarer og alkohol. Det finnes ulike typer mineralrike og grønne pulvere laget av spirer, alger og grønnsaker som skal blandes ut til en basedannende drikk som motvirker syreopphopning. Vann med sitron og urteteer mellom måltidene virker utrensende. Det gjør også ingefær, gurkmeie, chilipepper, hvitløk samt alle typer friskt bladkrydder.

Gunstige matvarer:
Som nevnt ovenfor inneholder alle typer kål, løk og hvitløk organiske svovelforbindelser som fremmer Fase II-utskillingen av giftstoffer fra leveren. De stimulerer leverens egenproduksjon av antioksidanter som glutathion og SOD (superoksid dismutase). Grønn te sammen med 4-6 mandler og en halv grapefrukt skåret i båter er et lite, utrensende mellommåltid. (Husk at grønn te skal trekke i vann som ikke er varmere enn 70 grader, ellers ødelegges de helsefremmende polyfenolene.)

Fiber i kosten stimulerer kroppens utskilling av avfallsstoffer og fremmer dessuten fordøyelsen.
Ved lett faste eller utrensende kost bør fordøyelsen stimuleres med gelèdannende kostfiber, f. eks. 1 - 3 teskjeer loppefrøskall (Psyllum husk) utrørt i et glass vann. Frøskallene skal svelle en halv time i vannet, og danner da en gelèaktig masse som man kan spise noen teskjeer av 20-30 minutter før måltidene. Det er viktig å drikke et glass vann, juice eller saft samtidig. Frøene virker mildt avførende, og gelèen smører og lindrer tarmslimhinnen. Etter en utrensningskur bør man daglig få i seg resistent stivelse og kostfiber fra fullkorn, kli og grønnsaker, samt løselig kostfiber fra havregryn, epler og annen frukt. I perioder med treg mage kan man spise epler, svisker, plommer, friske bær eller vitamin C og bruke loppefrøskall før måltidene.

En utrensingsvæske kan lages av halvannen liter vann og fire poteter, et stykke purre eller løk, et fedd hvitløk, et stykke ingefær på cirka 1 centimeter, et stykke pepperrot på cirka 1 centimeter samt et stykke selleri. Alle grønnsakene skjæres i småstykker, has i det kokende vannet og småkokes i en time. Etter avkjøling siles avkoket og drikkes i porsjoner i løpet av dagen sammen med den vanlige kosten når man ønsker en ekstra utrensing av kroppen, men man kan også drikke det under en fasteperiode. Grønnsaksavkoket er basedannende og har dermed en rensende effekt på kroppen.

Epleeddik er rik på kalium og bidrar både til å rense kroppen og bedre kroppens syre-base-balanse. Selv om epleeddik er sur er dens nedbrytningsprodukter i kroppen basiske, og den bidrar dermed til å nøytralisere et eventuelt syreoverskudd i kroppen. Bruk 2-3 spiseskjeer til et glass vann, gjerne om morgenen på tom mage.

Drikke: I en utrensningsfase bør man unngå melk, alkohol, cola, brus, kaffe og sort te. Man kan drikke grønnsaksafter, juice, smoothies av frukt og bær og opptil 3-4 dl grønn te daglig. Det er viktig å drikke 1,5 til 2 liter væske mellom måltidene for å utskille syreoverskudd og ”spyle” godt ut av nyrene. Vann med litt presset sitron er utrensende og gir en basisk reaksjon i kroppen.

Probiotika: Dersom man får lette mageproblemer under utrensningskuren anbefales det å ta tilskudd av probiotika til symptomene er borte. Da fremmer man en sunn tarmflora, som er helt uvurderlig for en god helse. Husk å fortsette med et høyt fiberinntak etter kuren. Spis fullkorn og nøtter som er rike på resistent stivelse samt epler og havregryn som inneholder løselig kostfiber.  

Reaksjoner: Under en utrensningskur kan det forekomme liknende symptomer som under en fastekur (se egen artikkel). Urinen kan bli uklar, kroppslukten kan forandre seg, avføringen kan bli mer illeluktende, og det kan oppstå hodepine og influensalignende fornemmelser. Symptomene er et uttrykk for at kroppen er i gang med å utskille avfallsstoffer og de går vanligvis raskt over av seg selv. Hvis plagene er sterke eller vedvarende bør du avbryte kuren og forsøke igjen med halv dose etter noen dager.

Etter utrensningen: Etter en detoxkur vil man ofte ha mistet lysten på søtsaker og andre usunne matvarer, og appetitten er redusert. Noen vil merke at lysten på tobakk avtar, og kan benytte anledningen til røykeavvenning. Dette er en god anledning til å legge om kostholdet i en sunnere retning. Husk at det er hverdagsvanene som er viktige; du tåler å skeie ut av og til hvis du lever sunt til daglig. De færreste synes de har tid til overs til innkjøp og tilbereding av sunn mat fra bunnen av, men du vil finne glede av å bruke litt tid på dette til beste for din egen (og familiens) helse. Med litt planlegging kreves det lite ekstra tid i hverdagen når man har gjennomført en omlegging av kostholdet. Man får bedre råd til gode råvarer når man kutter ut unødvendige og usunne mat- og drikkevarer. Ta det litt etter hvert; alle skritt i riktig retning er positive. Det er dessuten en viktig del av oppdragelsen å ta med barna på innkjøp og la dem hjelpe til med tilberedingen av maten. Hvor skal barna lære hva som er sunn og god mat hvis de ikke lærer det hjemme?