Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Blodsukker og diabetes 2

Inntak av karbohydrater med høy glykemisk indeks (GI) opptas raskt i kroppen fører til rask stigning av blodsukkeret og av høyt insulininnivå i blodet. Eksempler på slike raske karbohydrater er kaker, loff, bagetter og annet fint, hvitt bakverk, sukker, godteri, søte leskedrikker, ris og pasta.

Øl inneholder maltose som spaltes til druesukker som tas raskt opp og fører til rask insulinstigning. Høyt insulinnivå gjør at mye av glukosen i blodet blir ført inn i cellene og lagret som fett, mens blodsukkernivået synker raskt slik at man blir trett, slapp og fort sulten igjen.

Ny forskning tyder på at høyt insulinnivå og store svingninger i blodsukkeret er helseskadelig. Det kan oppstå insulinresistens, ved at cellenes følsomhet for insulin avtar samtidig med at kroppen stadig produserer mer av dette hormonet. Da har man et konstant forhøyet insulinnivå helt til bukspyttkjertelen til slutt utmattes, og insulinproduksjonen synker. Slik oppstår metabolsk syndrom og type 2-diabetes. Ubehandlet diabetes 2 med høyt blodsukker vil over tid skade indre organer og blodårene slik at risikoen for hjerneslag, hjerteinfarkt og amputasjon er 2-4 ganger forhøyet for menn og 3-5 ganger for kvinner. De små blodårene i  nyrene og øynene er spesielt utsatt, slik at nyresvikt og nedsatt syn kan oppstå. I tillegg kan det forekomme nevropati med nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn. Diabetes 2 øker dessuten risikoen for hjerte-karsykdom, svekket kretsløp og leggsår, urinsyregikt, brystkreft og flere andre kreftformer.

Diabetes 2 er vanskelig å behandle, fører til alvorlige komplikasjoner og reduserer forventet levealder med 8-10 år. Flere kvinner enn menn rammes, og forskerne tror inaktivitet, høy kroppsmasseindeks og kvinners gjennomsnittlige høyere levealder spiller inn. Forskerne mener nå at insulinresistens og diabetes 2 (aldersdiabetes) utløses i celler i fettvevet som en følge av at muskelvev omdannes til fettvev med alderen (se avsnittet om muskler og skjelett). Derfor er daglig fysisk aktivitet, styrke- og balansetrening som opprettholder muskelmassen spesielt viktig for middelaldrende og eldre.

Et sunt, variert kosthold med mye fiber, tilstrekkelig proteiner, umettede fettsyrer (omega 3) og lite raske karbohydrater er gunstig for å opprettholde et stabilt blodsukker og forebygge diabetes 2.  Måltidene bør være relativt små og hyppige; det anbefales 3 hovedmåltider og 2 mellommåltider. Fisk, hvitt kjøtt, egg, nøtter, frø, syrnete melkeprodukter, belgfrukter, fullkorn, bær, grønnsaker og litt frukt er gunstige matvarer som ikke påvirker insulinnivået i særlig grad. Inntaket av mettet fett og sukker bør reduseres mest mulig.

Sporstoffet krom kan både bidra til et stabilt blodsukker og fjerne søthunger. Trivalent krom (Cr 3+) påvirker cellenes reseptorer slik at de reagerer bedre på insulinet. Organiske former av krom som f. eks. pikolinat har høyest biotilgjengelighet, d.v.s. de tas lettest opp i kroppen. Krom finnes i matvarer som kakao, tørkede aprikoser, dadler, rosiner, sesamfrø, soya, erter, linser, bønner og mandler. Andre naturmidler som stabiliserer blodsukkeret og har en generell antidiabetisk virkning er kanel, aloe vera, blåbær, brennesle, russisk rot (Eleutherococcus senticosus) og bukkehornsfrø. Asiatisk ginseng (Panax ginseng), noni og hvitløk motvirker også høyt blodsukker, og det finnes en rekke ulike preparater av disse i helsekosthandelen.