Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Natrium (Na) Engelsk: Sodium

Dagsbehov: 1-2 g er nok i norsk klima. Optimalt: 2,3-3,5 g. Det anbefales ikke mer enn 5 g totalt. Spedbarnsmat skal ikke tilsettes salt. Økt behov:      Ved opphold i varmt klima, sterk svetting, hard fysisk aktivitet, oppkast og
diaré.

Natrium forekommer ikke i fri tilstand i naturen, men i forbindelse med en mengde andre stoffer. Natriumsalter løses lett i vann og danner positivt ladede ioner, Na+. Vanlig bordsalt består av natriumklorid, NaCl, som løst i vann gir kationer (Na+) og anioner (Cl-). Disse ionene gir den salte smaken i sjøvann. Natriumklorid finnes også i naturen som steinsalt (halitt) dannet ved inndampning av havvann. Kroppsvæskene våre er også salte, f. eks. tårevæsken og vevsvæsken. I kosten finnes natrium i form av salt, der 1 g salt tilsvarer 0,4 g natrium. 1 gram natrium tilsvarer 2,5 gram salt. Natrium er viktig for regulering av syre-basebalansen, osmotisk trykk, blodvolumet, nervefunksjonen og transport av glukose og aminosyrer. Saltoverskudd er helseskadelig, især for sirkulasjonssystemet, og gir høyt blodtrykk.

Absorpsjon og funksjon i kroppen:
Mer enn 90 % av saltet som tilføres kroppen absorberes i tarmen. Kroppens innhold av natrium og vann reguleres av nyrene, som kan reabsorbere nær 100 %. Et eventuelt natriumoverskudd utskilles via urinen, men noe tapes også i avføringen og gjennom huden med svetten. Utskillingen er avhengig av tilstrekkelig vanntilførsel. Den totale mengden natrium i kroppen er omkring 90-100 g hos voksne, hvorav halvparten finnes i skjelettet der det tjener som et depot for kroppsvæskene. Natrium er meget viktig for kroppens elektrolyttbalanse og det osmotiske trykket som påvirker blodet og nyrene. Natrium er også viktig for produksjonen av saltsyre i magesekken og andre kjertelfunksjoner, samt sekresjonen av spytt, bukspytt og galle. De 10 % av kroppens natrium som finnes i cellene inngår i nerve- og muskelcellenes funksjon. Sammen med kalium er natrium avgjørende for kroppens væskebalanse, blodtrykk, hjertefunksjon, muskelsammentrekninger, impulsledning i nervebanene, binyrenes funksjon, magesyreproduksjonen og syre-base balansen.

Mangel- og overdoseringssymptomer:
Natrium- og saltmangel er sjelden, men kan oppstå ved oppkast, diaré, dårlig nyrefunksjon, kraftig svetting og bruk av vanndrivende midler. Symptomene er tørrhet i munnen, appetittmangel, oppkast, muskelsvekkelser, kramper i beina, hodepine, apati, kvalme, svimmelhet, utmattelse og heteslag. Saltmangel kan også oppstå ved langvarig stress som fører til binyreutmattelse, ved langvarig opphold i tropisk klima og ved hard fysisk trening. Overdosering av salt/natrium er langt vanligere og kan føre til høyt blodtrykk, ødem, migrene, vannlatingsbesvær, magesår og hjerte-karsykdommer. Visse hjerte- og nyresykdommer kan medføre opphopning av natrium i kroppen, og vil som oftest gi væskeansamling (ødem). Forstyrrelser i natrium-kaliumbalansen* kan gi en rekke negative effekter.

Kostkilder: Ferdigmat, brød, ost, pålegg, kjøtt- og fiskeprodukter og mange frokostblandinger. Matvarer som er spesielt rike på natrium er alle typer bordsalt, buljong, bakepulver, spekesild og nedlagte grønnsaker som oliven, rødbete og sylteagurk, røkt og spekemat, ferdigproduserte kjøtt- og fiskevarer, bacon, posteier, saltvannsfisk, skalldyr, sauser, supper, rett-i-koppen, nudler, pizza, miso, ketchup, smør og margarin, tang, ost og brød. Mange krydderblandinger inneholder også salt. Drikker som Farris og annet produsert vann på flaske er også forholdsvis saltholdig. Bordsalt bør erstattes med urtesalt som inneholder mange sporstoffer. Det høye saltinnholdet i ferdigmat gjør en reduksjon i befolkningens saltinntak svært vanskelig.
 
Dosering:
Det er ikke registrert noen helsegevinst ved høye inntak av natrium eller salt. Tvert imot kan en reduksjon av saltinntaket senke blodtrykket, og effekten er størst hos dem med høyt blodtrykk (hypertensjon), overvekt og ikke-optimalt kosthold. Mindre saltinntak kan dermed motvirke økningen av blodtrykk med alderen, som er svært vanlig. Fordi blodtrykket er en risikofaktor ved hjerte-karsykdom kan en reduksjon i saltinntaket med 3-20 g daglig senke risikoen for hjertesykdom og død.

Blodtrykket påvirkes imidlertid av flere andre kostfaktorer som kalium, kalsium, magnesium, fettsyrer og alkohol. Gjennomsnittlig saltinntak i de nordiske landene er i dag ca. 10 g daglig, og myndighetene ønsker å redusere dette til 6 g for voksne kvinner og 7 for menn. Anbefalt saltinntak er 2,3-3,5 g daglig som et gjennomsnitt for befolkningen, og for dem med høyt blodtrykk kan et enda lavere inntak gi ytterligere helsefordeler. Data indikerer at barn som spiser mye salt lettere får høyt blodtrykk senere i livet. Det anbefales at barn ikke får i seg mer enn 0,5 g salt pr. 1000 kJ, slik at de ikke venner seg til salt mat.

Natrium-kaliumbalansen:
En voksen person har omkring 100 gram natrium og 140 gram kalium i kroppen. Natriumionene finnes hovedsakelig i den ekstracellulære væsken og kaliumionene i den intracellulære væsken (cytosol). De to ionene inngår i Na+/K+ -pumpen som er et viktig transportsystem som frakter stoffer ut og inn av cellene. Denne transporten krever energitilførsel i form av ATP, og har avgjørende betydning for næringsopptaket, nyrenes filtrasjon og reabsorbsjon, nerve- og muskelceller og en rekke andre prosesser. Membranpotensiale og aksjonspotensiale,som er fundamentalt for signaloverføring mellom cellene og aktivering av muskelceller, involverer natrium-, kalium- og kalsiumioner. Grunnprosessen er en midlertidig utladning av den elektriske forskjellen mellom utsiden og innsiden av cellene, og elektrisk overføring mellom celler ved hjelp av positivt ladede ioner (kationer).

Både natrium og kalium absorberes nesten fullstendig i tarmen, og transporten skjer i ioneform til ulike vev. Natrium som lagres i skjelettet og i bruskvev kan frigis til kroppsvæskene etter behov. Nyrene regulerer kroppens innhold av Na+, K+, vann, syrer og baser, og utskillingen i urinen skjer under kontroll av steroidhormonet aldosteron som dannes i binyrene. Natrium- og kaliumioner spiller også en avgjørende rolle i reguleringen av kroppens syre-base-balanse idet de kan erstatte H+, frie hydrogenioner som finnes i syre. Na+ og K+ regulerer dessuten cellenes og blodets osmotiske trykk som er svært viktig for bl.a. blodvolumet og blodtrykket. Spesielt spedbarn som er utsatt for diaré og væsketap er utsatt for tap av elektrolytter (Na+ og K+).

Natrium utskilles også gjennom huden i form av svette, som inneholder omkring 0,5 g/100 ml. Ved normal aktivitet i et temperert klima er utskillelsen neppe mer enn 1 gram daglig, men om man plutselig kommer til et varmt klima kan svetting medføre et salttap på opp til 30 gram daglig. Mangel på salter og vann kan føre til heteslag, forvirring og tap av bevissthet. Etter som man akklimatiseres vil man svette mer, men saltinnholdet i svetten vil synke. Ved saltmangel reabsorberes noe av natriumet i svetten fra huden.