Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Brennesle

Brennesle, stornesle (Urtica dioica) Neslefamilien

Brennesle vokser i tempererte soner på både den sydlige og den nordlige halvkule. Den regnes som et ugress der den gror i hager og på brakkmark, ofte i områder påvirket av menneskelig aktivitet.
Brennhårenes sekret inneholder neslegift, maursyre og histamin. Bladene inneholder veksthormoner, sekretin, klorofyll, vitaminer og tallrike mineralsalter.

Deler av planten som brukes: Det finnes to droger: De overjordiske delene sanket under blomstring kalles i farmakologien Urticae herba eller Urticae folium, mens de underjordiske delene kalles Urticae radix.

Tradisjonell bruk: Nesle har vært brukt som medisinplante i minst 2000 år, bl.a. i det gamle Hellas. Bladene har vært beskrevet som et blodstoppende (ved neseblod og sterk menstruasjonsblødning), diuretisk (urinfremmende) og mildt avførende middel. De skal også styrke miltens funksjon. I Nord-Amerika brukte flere indianerstammer nesleblader mot kvinnelidelser samt under fødsler som muskelavslappende middel. Plantetoppene ble spist under og etter fødselen, og jerninnholdet i neslen er ansett for å fremme bloddannelsen og virke styrkende. Tradisjonelt er brennenesle blitt brukt utvortes i behandling av gikt ved at giktrammede ledd ble pisket med den friske planten. Roten ble brukt i Afrika som middel mot diaré og innvollsorm.

Egenskaper og farmakologi: Bladene har blodstoppende, vanndrivende og astringerende effekt. De brukes ved betennelser i nedre urinveier, reumatiske lidelser, eksem og allergi, samt til fore-bygging og behandling av nyregrus. Bladene virker også senkende på blodsukkeret. Roten øker urinstrømmen og reduserer resturin, er vanndrivende og påvirker prostata.
 
Aktive innholdsstoffer: Egenskapene og bruksområdene er noe forskjellige for brennesleblad og rot. De overjordiske delene er rike på mineralsalter, særlig kalsium, kalium, jern og silika, samt nitrater, acetylkolin, kolin, histamin, lecithin, serotonin, flavonoider, betakaroten, lycopen, beta-sitosterol, tanniner og eteriske oljer. Bladene inneholder også vitaminene A, B2, B5, C, K og folsyre. Roten inneholder polysakkarider, beta-sitosterol, kumarin (scopoletin), fenolsyrer, lignaner, fettsyrer, tanniner, mono- og triterpener. Roten er mest næringsrik vår og høst, og roten er da rik på jern.  

Bruk: Bladene er nærende og brenner ikke når de er varmebehandlet eller tørket. De unge toppskuddene kan brukes til en ganske velsmakende suppe, stuing eller te. Bladene er blodrensende og bloddannende(jernholdige). Mot blærebetennelse, nyregrus, livmorblødninger og neseblod. Mot høyt blodsukker, ødem ved veneinsufficiens (hovne ben) og svakt hjerte. Reumatisme, vonde og hovne ledd, astma, allergi, eksem, rhiitis (nesekatarr). Uren hud, eksem, utslett, omslag på sår, hemoroider. Ut- og innvortes ved gikt og reumatisme.
Roten: Mot urinveisplager som følge av forstørret prostata (prostatahyperplasi fase 1 og 2), men motvirker ikke selve forstørrelsen. Brukes også for å øke nyrenes vannutskilling.
 
Advarsel: Vanndrivende terapi skal ikke drives ved ødem forårsaket av nyre- eller hjertesvikt, og heller ikke ved urinsyregikt. Allergiske reaksjoner kan forekomme, men nesle har en antihistamineffekt og kan brukes ved f. eks. pollenallergi. Nesleblader har i enkelte studier vist økt effekt av NSAID-medisiner, og roten kan av og til gi lette mageproblemer som diaré.