Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Energibehov

Kostholdet påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor det enkelte individs og befolkningens helsetilstand. Derfor er kostholdet svært viktig i forebygging og behandling av en rekke sykdommer. Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og Christian A. Drevon

Kroppen må ha mat for å kunne gi næring til celler og vev, samt å opprettholde forbrenningen og kroppstemperaturen. Når næringsstoffene forbrennes i kroppen utnyttes kjemisk energi som er lagret i bindingene til å produsere ATP (adenosintrifosfat) og varme. Cellene bruker ATP som ”energivaluta” eller ”drivstoff” til sine ulike energikrevende prosesser.

Makronæringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner tilfører kroppen energi som måles i kilokalorier (kcal), kilojoule (kj ) eller megajoule (MJ). Omregningen mellom disse energienhetene er:
1 kcal = 4,184 kJ eller 1 kJ = 0,24 kcal
1 MJ = 1000 kJ

Det daglige energibehovet avhenger av grad av fysisk aktivitet, alder, kjønn og legemsbygning. Unge menn med liten fysisk aktivitet trenger omkring 2800 kcal pr dag, unge kvinner omkring 2000 kcal.

Det basale energiforbruket (basalforbrenningen) er den mengde energi som forbrukes i hvile for å holde kroppens funksjoner i gang. Energiforbruket ut over dette avhenger av fysisk aktivitet. Det er skjelettmuskulaturen som forbrenner mest energi.

Kroppens produserer varme ved forbrenning, og kroppen kvitter seg med mye av varmen ved ulike prosesser som varmestråling, varmeledning og fordamping av svette. Dette avhenger av kroppens indre varmeproduksjon og omgivelsenes temperatur. Et menneske som veier mellom 40 og 75 kg utstråler omtrent like mye varme til omgivelsene som en 60-90 watts lyspære. Barn har høyere forbrenning enn voksne for å kompensere for et høyere areal pr volumenhet av kroppen (fordi varme avgis fra hudoverflaten). Eldre mennesker har lavere forbrenning enn andre aldersgrupper.

Basalenergien brukes til å opprettholde kroppens funksjoner som åndedrett, kretsløp, fordøyelse, vekst og fornyelse av kroppens celler samt varmeproduksjon (holde kroppstemperaturen på 37 grader). Energibehovet ut over basalenergien går til fysisk arbeid utført hovedsakelig av skjelettmusklene.

Arbeidet som utføres av skjelettmusklene ved et arbeid, effekten, måles i watt (W), og energiomsetningen i watt-sekunder (Ws). Ved å multiplisere varmestrålingen (i watt) med tidsenheten (antall sekunder pr. døgn = 86.400) får man energibehovet (det basale energiforbruket; fysisk arbeid kommer i tillegg):

Eksempel:        
En mann på 70 kg som bruker 87 watt pr. døgn trenger
87 W x 86.400 s = 7 516 800 Ws = 7 516 800 J = 7517 kJ
I kilokalorier: 7517 kJ: 4,184 = 1796 kcal

Næringsstoffenes energiinnhold: Som nevnt er de energigivende næringsstoffene protein, fett og karbohydrater. Alkohol gir også energi ved forbrenning, men er sjelden omtalt som et næringsstoff.
1 gram protein gir     17 Kj = (4 kcal)
1 gram fett gir           38 Kj = (9 kcal)
1 gram kullhydrat gir 17 Kj = (4 kcal)
1 gram alkohol gir     30 Kj = (7 kcal)

Forbrenning av disse stoffene kroppen i frigir energi. Hvis man spiser mer enn det man forbruker lagres det overskytende som kroppsfett, samt mindre mengder glykogen i leveren og musklene.
Har man for lavt energiinntak i forhold til forbruket vil kroppen først tære på opplagret glykogen som omgjøres til glukose. Dernest vil det forbrennes kroppsfett. Ved langvarig sult, når både glykogen- og fettlagrene er tømt, vil kroppen tære på proteinreservene og nedbryte muskel- og bindevev.

Mer om energiforbruk, mosjon og dietter under Livsstil og helse.